tirsdag 23. november 2010

søndag 14. november 2010

Time will show..

Leave it behind, go out -and do the best as you absolutely can!!!

Blei Tonya Harding fortalt i 1994, føles som det er et par år siden eg såg ondskapens dronning makke seg over isen. Gråtende som en snørrete egoistisk drittunge sleit skolissene og Nancy Carrigan fikk all ære. Isdronningen, vakker som Cathrine Zeta Jones og stakkrslig som rødhette i det hun blir vitne til at ulven har spist bestemora. Tenk at det er 16 år siden, helt utrolig alt som har skjedd disse 16 årene. Alle de store tingene, noen har ått bort andre har komt til. Jeg har ingen oldefedre igjen, min kjære bestefar som alltid hadde sporten på maks. OL i Lillehammer var nok fantastisk for ham, og farfar, som gikk bort noen uker før jeg ble gravid med Emma. Ingrid som kjempet mot kreften og måtte gi tapt i 2004. Så rart, og trist, husker jeg var verdens lykkeligste, mamma til vakre Emma på ett år og jeg og Gard bodde i en stygg leilighet i Skålevik og syns vi hadde det helt fantastisk. Penger hadde vi just så vi klarte oss, men det gjorde ikkje noe. Men rett etterpå var karusellen løs...han fikk jobb, eg fikk jobb, vi kjøpte leilighet og tok sertifikatene våres. Vi lagde en lillesøster og kjøpte hus så alle skulle ha litt rom. Og no, ja no går det i ett, fra morra til kveld. Emma skal på skolen og Julie i barnehagen, vi må på jobb og har for lengst kasta oss på samfunnshjulet. Mens det snurrer og snurrer synes Julie det er urettferdig at at hun ikke kan få lekser og gå på sfo. Hun skal være så glad hun kan leke litt til, tre år til lille venn, så er det alvor. Livet er travelt, men jeg har en god følelse i valgene jeg har tatt. Jeg trives på jobben min, har supre kolleger og der er alltid god stemning. Jeg får masse utfordringer, samtidig er der alltid rom for at eg kan sette meg ned og være bare meg på avdeling. Etter jobb er det godt å komme hjem, da har stort sett Gard mikset sammen en god middag og vi er samlet rundt middagsbordet -hver dag! og for 16 år siden, Ol 1994, da visst jeg ikke noe om alt dette! Da kjøpte eg to sekspakninger til forspill, og jogget hjem etter innetider. Røyka i smug og koste ræven av meg på vic-hjørnet. Skjebnen er uransakelig!